I sammenheng med utviklingen av internett, er filterbobler og ekkokamre fenomener som er med å påvirke utviklingen. Disse to fenomenene vil være hovedfokuset i dette innlegget. 

Hva er en filterboble? 

I boken til Arne Krokan, “Nettverksøkonomi”, skrives det at en av forutsetningene for rasjonelle valg som vi mennesker gjør, er at vi har tilgang til informasjon som er nødvendig. Slik informasjon kan vi ofte skaffe oss gjennom ulike søkemotorer og sosial medier. Når vi snakker om filterbobler som en del av utviklingen av internett, kan filterbobler ofte føre til ulike forskjellige utfordringer. Da på bakgrunn av at gjerne søkemotorene og forretningsmodellene sosiale medier har er basert på salg av reklame. 1 Filterboble oppstår:  

«En filterboble oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjon en bruker søker etter, basert på informasjon om brukeren.»  Store norske leksikon 

Frank Paynter: https://www.flickr.com/photos/fpaynter/6261545757/in/photostream/ Merket fri gjenbruk. Lastet opp: 26.Januar 2020

Filterbobler kan i vår hverdag bidra til å danne en systematisk skjevfordeling av funn, basert på søkemotorene på internett. Spesielt er politiske spørsmål utsatt. Hvis du har brukt mye tid på artikler med kun ett politisk synspunkt, vil dette resultere i materialer med samme synspunkt. På denne måten kan søkemotorene bidrag for å gi større rasjonelle beslutninger hindres, da basert på algoritmene kan de nyhetene som passer det du har lest mye om på nettet, bidra til at du får flere liknende artikler og innlegg. Dette kan resultere i færre artikler med synspunkter fra en annen side.

For å unngå at muligheten for å eksponere reklame ikke skal bli mindre, kan mekanismer som tar i bruk algoritmer brukes. Blant annet Google tar i bruk mekanismer som favoriserer enkelte nettsider fremfor andre, nemlig PageRank. På denne måten vil Google på en systematisk måte vise deg sider som passer din «profil» med det bildet Google har av deg som aktør. Facebook på sin side tar i bruk Edgerank.   

Det er nok flere tiltak man kan gjøre for å forhindre filterboble. En enkelt og lettvint måte er å ta i bruk inkognito søk. Ved å gjennomføre søk inkognito vil det hindre nettleseren i å lagre surfehistorikken og midlertidige data når du er på nett. I stor grad vil dette si at du etterlater ingen spor i, for eksempel, datamaskinen etter bruk, men viktig å nevne at du ikke er fullstendig anonym på nettet. Dette kan resultere i at du får ett mer bredt søkeresultat, som ikke vil være like skjevfordelt. 

Hva er ekkokammer? 

Det andre temaet i dette innlegget er som nevnt ekkokammer. Ekkokammer på sin side, i motsetning til filterboble, er gjerne menneskeskapt. Ekkokamre skapes ofte i situasjoner hvor en avgrenset gruppe mennesker i stor grad innehar de samme idéene, tanker og syn som seg selv. Ekkokammeret er såpass lukket, at medlemmene i ekkokammeret kun ser én side av saken. Dette resulterer i en gruppe som kun leser det de selv mener bekrefter og styrker deres allerede synspunkter.  

Ekkokammer kan skje gjennom forskjellige grupper på sosiale medier. Da grupper spesielt på Facebook, hvor den samtidig gjerne er lukket for andre. Hvis det da finnes enighet eller samme syn om én spesiell sak som medlemmene i gruppen er enige om, bidrar dette til å skape en ekko-effekt. Altså, dette resulterer i en gruppe som kun leser og deler det de selv mener bekrefter og styrker deres allerede synspunkter. For eksempel hvis en Facebook gruppe har ett negativt synspunkt om en sak, gjerne politisk, så vil de dele og lese i større grad de artiklene som også er negative. På denne måten bidrar algoritmene til å fortsette med å gi deg slike artikler, da algoritmene vet du liker slike artikler. Dette resulterer at du ikke vil få synspunkter fra den andre siden, slik at du ikke får en balansert fordeling av artikler og informasjon over saken.

Vi kan finne eksempler på typiske ekkokamre i dagens politiske samfunn. Typisk er regimer som er svært autoritære og som skjermer befolkningen fra inntrykk fra utsiden, gjerne gjennom brannmurer på internett og forbud mot sosiale medier. På denne måten kan de selv styre hva som befolkningen får vite og kun dele de tanker og nyheter de selv ønsker. Kina er ett godt eksempel på hvor akkurat dette har skjedd.  

Hva mener du? Gjerne legg igjen en kommentar.  

Kilder brukt i forbindelse med dette innlegget: 

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. 1.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.  

https://snl.no/filterboble

https://en.wikipedia.org/wiki/EdgeRank

https://en.wikipedia.org/wiki/PageRank

https://www.idareact.org/what-is-an-echo-chamber-and-how-does-it-affect-people-in-social-media/

nettvett.no/slik-surfer-du-privat-i-nettleseren/(åpnes i en ny fane)

Bildet brukt i innlegget: Frank Paynter; https://www.flickr.com/photos/fpaynter/6261545757/in/photostream/, Lastet opp: 26.Januar 2020

Kategorier: Uncategorized

2 kommentarer

Frida · januar 27, 2020 6:33 pm

Her skriver du et veldig godt og informativt innlegg! Du forklarer begrepene veldig bra og kommer med gode eksempler. Jeg liker også godt at du både legger inn kildene i teksten og nederst i innlegget.

Er et par slurvefeil gjennom teksten, så ville lest over en gang for å sjekke før du poster innlegg.

Gleder meg til å lese flere av innleggene dine:D

    Bassetl · januar 29, 2020 10:06 pm

    Takk for hyggelig tilbakemelding. Innleggene skal leses nøyere fremover, før publisering
    .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *