Hovedpoenget med OKR er at alle ansatte skal ha en enkel forståelse av hva de skal og hva som er forventet av dem på jobb. Ved at OKR´ene er lett tilgjengelig for alle i selskapet, kan man enklere oppnå en fordel, hvor alle i en samlet retning jobber mot et felles mål. I dette innlegget skal jeg gå nærmere inn på hvordan OKR kan fungerer i et selskap, og enkelte fordeler som kan komme som et resultat av suksessfull bruk av OKR. 

Merket for fri gjenbruk
hentet fra: https://www.wallpaperflare.com/success-objective-target-dart-expert-chief-close-up-focus-on-foreground-wallpaper-ggprr

OKR er et system som veldig få bedrifter i Norge har stor kunnskap om. De som har kunnskap og tar det i bruk, er gjerne start-up selskaper. Overraskende nok, ettersom flere av de største bedriftene i verden, som Google, Oracle og Intel bruker dette systemet. Foreleser i modulen E-varehandelsom går under emnet digital markedsføring på Høyskolen Kristiania, Karl Philip Lund, skriver i sitt blogginnlegg at OKR er et enkelt styringssett som tas i bruk for å sette høye mål, sikre kontinuerlig fremdrift og sikre fokus på de viktigste aktivitetene til enhver tid. Karl Philip skriver også at OKR på ingen måte erstatter god ledelse eller en god kultur i selskapet, men hvis dette er på plass kan OKR bidra til at selskapet kan utvikle seg videre.  

Hva er OKR? 

OKR står for objective, key results. Objective er målet som det er ønskelig å oppnå, og er kvalitativt beskrevet. Et selskap som bruker OKR, bør ha objective som er inspirerende for teamet og forteller noe om hva teamet ønsker å oppnå, skriver Karl Philip Lund på stammen.no. Samtidig bør ambisjonen være tidsbestemt, slik at det skal være mulig å oppnå dette innen en bestemt periode. For hvert objective er det fornuftig å ikke ha mer en to til fem key results. Jo flere, desto vanskeligere er det for ansatte å huske dem. Altså, når vi snakker om key results, vil det enkelt og greit si nøkkelresultater for hvordan du skal nå målet. Disse nøkkelresultatene er gjerne kvantitative, målbare og som skal følge arbeidet mot å nå målet (objective).  

Det er viktig at mål som blir satt ikke er for enkle for selskapet å oppnå. Derfor må det settes høye mål, det skal ikke være for urealistisk, men være ambisiøse slikt at de ansatte får noe å bryne seg på. På denne måten skal det forhåpentligvis bidra til at selskapet utvikler seg videre. Målet (objective ambisjonen) bør heller ikke være avhengig av andre for at det skal kunne nås i den bestemte perioden. Som nevnt tidligere, bør objective ambisjonen være tidsbestemt, slik at det er mulig å gjennomføre det gjennom for et eksempel ett kvartal. Hvis det bruker lengre tid, som ett år eller lengre, er det veldig sannsynlig at ambisjonen passer sett i langsiktig strategi.  

Som nevnt over er en god objective kvalitativ og inspirerende, og forteller gjennom en kort setning om hva det er teamet ønsker å oppnå. Ambisjonen bør også gi mening for deg og teamet ditt. Eksempel på gode objective ambisjoner kan være: «Øke antall butikker med 20% innen Q4» eller «Lanser 2 markedsføringskampanjer med fokus på å utvide merkevarebevissthet». Dette er korte setninger som er ambisiøse, inspirerende, samtidig som de er konkrete og tidsbestemt.

Derimot, er dårlige objective ofte formulert som for eksempel «Øke salget med 30%» eller «Inntekter over 5 mil NOK». Det er ofte slik at dårlige objective er dårlige på grunn av at de er formulert som key results. Key results er som sagt nøkkelresultater og sier noe om hvordan nå målet.

Bruk av OKR i Google

John Doerr er en fremtredende person sett i sammenheng med OKR, og bruk av OKR. Han forklarer mer om OKR i boken “Measure what matters”, skrevet av han selv. Doerr ble involvert i Google allerede helt tilbake i 1999, faktisk var det kun tretti ansatte. Han presenterte hvordan OKR kunne forbedre Google, og hvilke fordeler det kunne gi. Siden den gang har Google brukt OKR aktivt i selskapet. Man kan trygt si at Google har blitt en stor suksess, og det skal ikke se bort ifra at bruk av OKR har spilt en stor rolle. I dag er det over 80.000 ansatte i Google!

Som nevnt ble John Doerr involvert i Google på slutten av 1990-tallet. Etter mange år i Intel investerte Doerr, gjennom investeringsselskapet Kleiner Perkins, rundt 12 millioner dollar for 12 prosent av selskapet til Larry Page og Sergey Brin. Kort tid etter hadde Google plantet sin store målsetning, nemlig “organize the world´s information and make it universally accessible and useful”. Enkelt forklart på norsk vil dette si at å organisere informasjon og gjøre det universelt tilgjengelig og brukbar. Doerr introduserte OKR for Larry Page, Sergey Brin og de som var ansatte i Google på den tiden. Dette var et system Doerr hadde blitt kjent med i sin tid som ingeniør hos Intel, under Andy Grove sitt lederskap. John Doerr fikk selv erfare å ta i bruk systemet gjennom noen måneder i Sun Microsystems, hvor han fikk ansvar for hundrevis av ansatte. I denne perioden opplevde han suksess ved å ta i bruk OKR. Ved å ta i bruk OKR i disse månedene, førte det til klarhet i møtene. I tillegg opplevde han at de ansatte ble mer samlet.  

Men hvilke andre fordeler er det OKR kan gi selskaper? Det går jeg mer inn på videre i dette innlegget. 

John Doerr
Merket for fri gjenbruk
hentet fra: https://www.flickr.com/photos/jdlasica/9731634097

Hvilke fordeler kan OKR gi ditt selskap? 

Som leder, i et selskap, kan du få en rekke fordeler ved å ta i bruk OKR i ditt selskap, hvis det gjennomføres på en vellykket måte. Karl Philip Lund skriver om fire fordeler på Inevo sine nettsider. Disse fordelene er: 

  • Selskapets viktigste mål blir enklere mer tydeligere for de involverte innad i selskapet 
  • Dine ansatte har en større oversikt over hva som er viktig for bedriftens strategi 
  • Alle i selskapet vet hva som foregår  
  • Alle i selskapet vet hvordan man ligger an i forhold til å nå målene som er satt 

OKR sine fire superkrefter 

Doerr sin tid i Intel sammen med Andy Grove, og i tillegg hans tid i Sun Microsystems, er nok i stor grad grunnlaget for at han videreførte dette strategiske rammeverket av et system til Google. Dette systemet, OKR, resulterer i fire superkrefter, mener John Doerr. Disse fire superkreftene er: 

  1. Fokus og forpliktelse til prioriteringer  
  2. Legge til rette for samarbeid 
  3. Spore ansvar – hvis en key result er truet, så kan det trigge forskjellige handlinger for å havne tilbake på rett spor  
  4. Motivasjon til å utføre mer enn det vi trodde var mulig 

Oppsummering 

I dette innlegget kan det oppsummeres med at OKR (objective & key results) er et enkelt strategisk rammeverk for selskaper og ansatte. Rammeverket brukes av mange store selskaper. Rammeverket OKR har som hensikt at målene skal skape engasjement, og legge til rette for samarbeid for alle i selskapet. En objective handler om hva selskapet ønsker å oppnå, og key results handler om hva og hvordan selskapet skal nå disse målene. John Doerr tok i bruk OKR i Google kort tid etter han kjøpte seg inn i selskapet. Dette systemet ble han introdusert for i sin tid i Intel av Andy Grove. Doerr fikk selv erfaring ved å ta i bruk dette i praksis, gjennom sine måneder i Sun Microsystems.

Hvis du lurer på hvordan OKR kan innføres i et selskap, anbefaler jeg å lese om hvordan INEVO tok i bruk OKR.

John Doerr sin TEDtalk er sterkt å anbefale hvis du ønsker å få vite enda mer om OKR:

Kilder brukt i forbindelse med dette innlegget: 

https://sprint.no/artikler/okr-malstyring-for-smidige-selskaper

https://weekdone.com/resources/objectives-key-results

https://www.wired.com/story/when-john-doerr-brought-a-gift-to-googles-founders/

https://piktochart.com/blog/how-to-write-okrs/#OKR-examples-by-organizational-function


3 kommentarer

Beate · april 29, 2020 12:52 pm

Hei!
Veldig fint innlegg om OKR, lengden er også ok, men litt over 1000ord hadde vært supert om du fikk til når du videre skal jobbe med dette innlegget. Jeg har noen småting jeg la merke til som du kan jobbe med videre for å gjøre neste OKR-innlegg enda bedre:
1. Du har brukt et png-bilde i begynnelsen, hvor rutene fortsatt er synlige. Se om du finner et nytt bilde hvor du ikke har «rutenettet» i bakgrunn.
2. Du bruker none hyperkoblinger i teksten, disse kan du optimalisere ved å gjøre mer beskrivende. Det er vanskelig for google å skjønne hva en kobling som heter «sitt innlegg» i dint tekst har med OKR å gjøre. Prøv å la koblingene sikte til hva som befinner seg på andre siden av linken. Link gjerne også til KP eller andre personer/sider du nevner i teksten.
3. Bruk gjerne eksempler på OKR i teksten. Du kan eksempelvis nevne hva som er gode OKR og hva som ikke er gode OKR, og si litt om hvorfor (drøfte litt rundt dette).
Oppsettet ditt er ganske fint og oversiktlig, og det er fint at du bruker video som hjelpemiddel. Jeg vil også anbefale deg å bruke et par bilder i teksten for å skape litt mer luft.

Veldig bra jobbet – ser frem til å lese flere innlegg! 🙂

    Bassetl · mai 3, 2020 8:12 pm

    Hei
    Tusen takk for kommentar! Skal ta for meg det du nevnte i videre jobbing med dette innlegget. Setter stor pris på tilbakemelding 🙂

Beate · mai 8, 2020 7:31 am

Hei! Supert å se at du har tatt til deg tilbakemeldinger fra forrige uke:) Innlegget ser veldig fint ut, noen småfeil her og der, men alt i alt et fint innlegg om OKR. Ville dog tatt en liten titt på egne eksempler rundt gode OKR, det kan type på at du blander litt objectives og key results.

Supert – fortsett den gode jobben!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *